En litt bedre dag

Published 07/12/2014 by Lisbeth

image

Idag har jeg hatt en bedre dag.
Det var godt å lette litt på trykket igår. Idag var det fantastisk vær. Litt over null grader og sol. Da var det ut på tur med hunden og ei tur venninne og hennes hund.

image

Her er et bilde av dem sammen fra en tidligere tur!  💗 Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten Mio-min 😘

Sutreinnlegg

Published 05/12/2014 by Lisbeth

Jeg er annerledes.
Det er en faktaopplysning.
Jeg er født inn i denne verden med samme forutsetninger som alle andre,
på veien har noen ødelagt meg.
Jeg blir ikke som alle andre.
Bagasjen min vil alltid følge meg!

Dette hindrer meg i å være som andre 27-åringer. Jeg har ikke full jobb, jeg er ikke student, jeg er uføretrygdet. Sosial liv eier jeg ikke, folk svikter som fluer, og det å møte mennesker når man ikke er i jobb eller på skole er ingen lett sak! Spesielt ikke med en dose angst på toppen av det igjen.
Tanker om at jeg ikke er viktig.
Og tanker om at mennesker bare er interessert i vennskap og kontakt når det er på dems vinning. Det er alltid greit når vi kan snakke om dems problemer, eller andre ting, kjøring, råd, lån av ting. Jeg føler at det ikke er meg som person som er interessant, men det jeg har eller gjør.
Det er vondt å sitte med denne følelsen, og enda vondere er det at det hele tiden blir bekreftet, Ingen ringer, ingen sender en sms, om jeg har vært ærlig å spurt om å møtes å gjøre noe koselig fordi jeg har det litt tøft og vil ha litt selskap – ingen kan! Spør jeg om å dra på kafè/annet, de kan ikke. Jeg blir lei av å ta intiativ for så å bli avvist, gang på gang.
De ringer alltid. Når de trenger noe. Og jeg føler selv at jeg stiller opp døgnet rundt om nødvending, men får lite igjen, og det er en fæl følelse å sitte med. Da surrer det mye tanker i hodet.

Dette er ikke en periode, det har surret rundt i månedsvis.
Det er vanskelig å være mest mulig «normal» når man ikke har noen å være det med.
Jeg sitter mest alene i leiligheten min, ellers så er jeg på besøk hos mine foreldre i nabobyen.
Er det virkelig slik det skal være?
Jeg blir så lei meg og frustrert.

Jeg burde kutte disse menneskene ut av livet mitt, redusere i hvertfall, problemet er bare at jeg bryr meg.
De har en plass i hjertet mitt og det er vanskelig å gi slipp. Det er i hvertfall noe sosial kontakt, selv om det går på dems premisser.

Jeg er så forferdelig ensom..

break-life-loneliness-lonely-need-quote-Favim.com-59805

Jeg skal tenkte langsiktig og på nyåret skal jeg engasjere meg i noe!
Tiltak av noe slag, eller en forening, et eller annet. – for her skal det byttes rundt på noen ting.
Jeg fortjener bedre!

Hei, lenge siden!

Published 03/11/2014 by Lisbeth

Jeg har ikke oppdatert siden mars,ser jeg.
Det har ofte vært i tankene mine, men jeg har hatt ordentlige problemer med å få skrevet ned noen ord, eller ordlagge meg i det hele tatt..
Det har egentlig vært et tøft år, hele 2014.
Jeg føler enda jeg ikke har fått hentet meg inn, det er stadig nye påkjenninger.
Etter en del refleksjon har jeg funnet ut av at jeg må ta noen valg, noen valg jeg ikke vil gjøre, men bare sånn at kan ting lette litt tror jeg, veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det. Kommer kanskje tilbake til det, enn så lenge vil jeg ikke skrive noe mere om dette.

Nå som rettsakene er over forventes det av folk rundt meg at ting er så mye lettere, men det er jo nå bearbeidingen begynner, nå må man jobbe seg gjennom gamle strategier, tankemønstre og peile seg inn på framtiden. Det er vanskelig og krever utrolig mye av meg. Jeg vet til tider ikke opp-ned på noenting, men har ordentlig tro på at det er noe som må til for å få det bedre igjen.

Siden sist er jeg blitt varig ung uføretrygdet 100%. Det oppleves både og, en nedtur på den ene siden, men på den annen side kan jeg nå fokusere helt og holdent på meg selv, og det er kanskje det som trengs. Siden kan jeg fryse deler av trygden, eller si den i fra meg om det blir sånn en markant bedring.

Jeg vet ikke hva mere jeg kan skrive, men jeg er her, jeg tenker på dere og jeg ønsker at jeg kan klare å bruke bloggen litt som en ventil igjen, jeg er bare litt paranoid på hvem som leser, hurra for tanker! :p

6 spm er nå besvart! ;)

Published 16/03/2014 by Lisbeth

Spm 1. Hvilke sosiale medier er du på?
– Facebook
– Instagram
– Snapchat
Spm 2. Dine Favoritt sko.
Det er et par jeg fikk til jul 🙂 Jeg elsker dem!
photogrid_1394989338778
Spm 3. Hvilke tv-serier ser du på?
– The big bang theory
– Pretty little liars
– Vampire diaries
– Grey’s anatomy
– Modern family
– Special victims unit
– Rizzoli & Isles
-Major Crimes
Spm 4. 10 ting om deg selv.
– Empatisk
– Sympatisk
– Omsorgsfull
– Snill
– Sta
– Omtenksom
– Humørsvingniger
– Ler mye
– Morgenblid
– Presis
Spm 5. Mobilen din.
Samsung galaxy s4
Spm 6. Din favorittfilm
Jeg er glad i feel-good filmer. Ser de om igjen og om igjen.
Men, jeg er utrolig glad i Pretty Woman.
Fotor0316122558

Sånn går no dagan…

Published 16/03/2014 by Lisbeth

Det er ikke så mye mere å si, egentlig.
Dagene består av terapi, av litt jobb, av mye alenetid.
Jeg går en del for tiden, fått maur i beina, noen som kjenner til det?
Det beste for maur i beina, etter min erfaring, er å gå og gå, en eller annen gang blir man nødt til å sette seg ned, men det hjelper i hvertfall noe ved å være aktiv, samt å smøre og massere leggene kan ha noe effekt.
Andre tips?

PhotoGrid_1394918801663

OPPSUMMERING.. FEBRUAR!

Published 01/03/2014 by Lisbeth

♥ Månedens høydepunkt: Definitivt brevet om at høyesterett forkastet anken! Det ER over!
♥ Fine ting som har skjedd: Litt bedre på sosial fronten første halvdel, og ikke minst høydepunktet beskrevet over.
Barnedåp i Oslo til min kjæres nevø, hotellovernatting.
♥ Månedens nedtur: Som forrige måned føler jeg meg ikke helt i slag.
♥ Noe nytt som har skjedd? Neh, skjedd lite denne mnd sett bort i fra de gode nyhetene 😉

 

Månedens dilla:
♥ Utsagn: «Jæddå» (som i jada) og «Off då kje» (litt i betydning Uff da)
♥ Serie: Vampire diaries
♥ Sang: «The monster» av Eminem ft. Rihanna
♥ Spiselig: Ovnsbakt laks med kålrot, gulrot, brokkoli og blomkål med litt matfløte!

 

Månedens bilde:

Matbilde - ikke akkurat tatt så mange bilder nei.. :p

Matbilde – ikke akkurat tatt så mange bilder nei.. :p

200214

Published 20/02/2014 by Lisbeth

Jeg har det egentlig ganske vanskelig om dagen, men jeg prøver å hygge meg når jeg orker, og jeg prøver strategien «Fake a smile», hørt om den noen?
Jeg er sliten, jeg er helt utmattet, all spenningen jeg har båret på i flere år har forlatt kroppen min, da er det kanskje ikke så rart at man siger litt sammen?
Jeg føler jeg ikke får til hverdagen slik jeg vil og slik jeg forventer.
Det er vondt.
Det føles urettferdig.
Jeg gjør så godt jeg kan, alikevel blir det ikke bra nok. Ikke for meg, ikke for noen.
Jeg orker ikke disse tidene, igjen og igjen.
Jeg er sliten, jeg har kjempet, jeg kjemper hvert minutt hele døgnet.
Det hadde vært så mye lettere om sykdommen var synlig, da hadde alle forstått, om jeg var lam/gipset eller bare det var noe fysisk. Vel, det er som om hjernen til tider sitter i rullestol!
Og jeg gjør så godt jeg kan ut i fra de forutsetningene jeg har, ting ble ikke fælt over natten, så da blir det ikke bra over natten igjen heller. Jeg føler meg presset til å bli frisk fort, rettsaken er jo over, så hva kan da være problemet mener mange.. Vel, det er nå jobbingen begynner igjen!

Legger ut bildet under fordi jeg føler et snev av lykke. Jeg skulle ha på maske, for jeg var sammen med andre, men jeg hadde det faktisk litt artig også.. Så selv om jeg er veldig overgitt i kveld og kanskje ikke bildet passer helt inn, så er det en påminnelse til meg selv om at av og til er det lurt å finne på ting selv om jeg ikke vil..

helg

Hvordan har dere det?